Det ser ut som at bysten av farsan lar vente på seg. På min ferd i sommer har jeg derimot funnet en erstatter. Gleden var stor da bysten av Ho Chi Min åpenbaret seg foran øynene mine på krigsmuseet i Ho Chi Min- City.
Vi var og er fortsatt, på en måte, Svartlien bofellesskap. I huset vårt levde fire vidunderlige journaliststudenter for litt siden det gode liv på godt og vondt. For øvrig fungerte, og fungerer muligens fortsatt, Svartlien nesten som et selvstendig land. Punktum.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar