Hvilken dag er det i dag

Er det 13 dager til den 13. og fadderuka så smått starter?


JAAAAA!!

Hvilken dag er det i dag

Er det 15 dager til den 13.august og til fadderuken smått starter?

JAAAAAA!

Gjerne ta stafettpinnen og hjelp til med nedtelling

Jippi Kg!

På lørdag var jeg, ikke veldig overraskende, ute. Heller ikke overraskende er det at jeg var helt til lyset på kg 33 ble slått på. Jeg danset selvfølgelig til siste slutt. Ikke det heller spesielt overraskende. Overraskelsesmomentet kom da vi egentlig tenkte å forlate lokalet. Da den siste sangen kom måtte vi bare ut på dansegulvet igjen. På kg 33 avslutte de nemmelig kvelden med den fantastiske låten "Barn av regnbuen"!

Intervjuoppdrag for NRK

I dag har Svartlienbeboeren ved navn Marianne intervjuet den nye assistenttreneren på landslaget, Ola By Rise. Dette innslaget ble vist på NRK sine distriktssendinger for trøndelag og kveldsnytt.
Og for de spesielt interesserte kan dere sjekke ut Kveldsnytt fra 18. juli på nrk.no. Der vil dere se deler av hodet mitt og den høyre hånden min som holder mikrofonen. Ikke verst.

Arbeidstittel til glede og besvær

Nå i sommer har jeg (Andrea) jobbet en del i Trønder-Avisa. Det jeg synes er aller vanskeligst av alt når jeg skriver, er tittel. Derfor pleier jeg å lage meg en arbeidstittel, og gjøre den om til slutt. Disse arbeidstitlene har ofte en litt humoristisk tone, sånn for min egen fornøyelses skyld. En kveld skulle jeg skrive ut to saker. Da jeg var ferdig med den ene var jeg veldig glad, og sendte den inn. Først da jeg leste avisa på mandag kom jeg på at jeg ikke hadde endret tittel. Desken hadde tydeligvis sansen arbeidstittelen min, og smørte like greit "Bueskyting på lavt nivå" ut over en dobbeltside. Tror dere meg ikke? gå på http://www.t-a.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060717/KULTUR/107170060 å se da vel.
PS: jeg vil gjerne gratulere meg selv med at jeg har funnet ut hvorden jeg lager en sånn blogg.
Andrea (sånn at du ikke skal være i tvil Stig)

Pengeløs i Oslo

Jeg tror det går an å være blakk ganske mange steder i verden. Sånn nesten blakk hvertfall. Marthe, for eksempel, hadde antakelig klart seg strålende i både Vietnam og Thailand uten så altfor mye penger. I Oslo derimot, er det mer eller mindre umulig. Er du blakk i Oslo, da sliter du.

Det er nemlig slik at alt i Oslo koster penger. ALT. For å komme meg fra pappa til byen, en strekning som er kanskje ti minutter med tbane, men alt for lang å gå, må jeg betale 20 kroner. Og 20 kroner tilbake igjen. Når saldoen på kontoen viser -2258 kroner har man ikke disse 20 kronene. Så da er spørsmålet: Hva gjør man da?

Heldigvis har svaret vist seg å være mye mindre komplisert enn jeg hadde trodd. Først og fremst fordi jeg har noen fantastisk flotte venner. Mens jeg bare har trengt å troppe opp med mitt blide åsyn, har Moe og Graff disket opp med øl og grill og mat og øl. Sammen har vi tatt turen til både Frysja og Kontraskjæret, og hatt det riktig så bra. Tusen takk for det.

Men jeg har jo skjønt at det ikke nytter å leve på venner i tide og utide. Derfor (og selvfølgelig fordi det var på tide med et besøk, mamma) har jeg dratt ut til Vollen, til mamma og Øyvind og Mikke. Her er det lite som koster penger, stranden er fem minutter unna og alt er bare fryd og gammen. Noen penger tjener jeg også, da jeg fungerer som hundepasser. Ikke verst.

I morgen fortsetter min pengeløse tilværelse på Tjøme, igjen sammen med Moe og Graff. Vi skal kjøre masse båt, bade og spise god mat. Antakelig kan ikke en pengeløs tilværelse bli bedre.

For å vise at jeg har lest kommentaren til Stig, men ikke vet hvordan man fikser en sånn gruppeting som han snakker om, vil jeg nå signere innlegget:

-Anniken-

Dette er meg og Graff og Moe på Kontraskjæret,
vi er ganske søte, og jeg har kulest briller. Thihi:)